Isaac Newtons teori om lyset beviste at fargespekteret består av rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Det stemmer: ingen lilla. Du blir kanskje overrasket over å få vite at mens fiolett er en virkelig farge og er en del av lysspekteret, er lilla (purpur) ikke-spektral, og kan brukes for å beskrive fargene mellom rødt og blått.

Selv om det kanskje ikke er en «farge» i ordets rette forstand, kan lilla likevel være en vidunderlig måte å beskrive alle de elegante og overdådige nyansene som befinner seg mellom blått og rødt, som lavendel, mauve, morbærfarge og orkidé. OK, så Newton vil nok ikke være enig i dette men vi er villig til å vedde på at han heller aldri har sovet i et rom malt i myke sjatteringer av lindrende lavendel …

 

I markedsføring bruker skjønnhet og anti-aldringsprodukter ofte lilla som farge. Det er en beroligende farge som kan representere kreativitet, fantasi og visdom.
Lilla kan også utståle femininitet, magi og spiritualitet. I tidligere dager ble lilla benyttet som symbol på makt, og fargen kan gi en sofistikert og dekadent stil.